Jeg har i noen dager nå gått og hatt blandede følelser rundt Sirenenes årlige jentetur som jeg skal dra på i dag for fjerde år på rad. Om en halv time møtes 20 jenter på Oslo S og vi aner ikke hvor turen går.. Tidligere har vi vært i Praha, Amsterdam og Costa del Sol i Spania. I dag er det også kun en uke til vi drar til Zambia. Vi har lest masse om sykehuset, om folket og kulturen. På mange måter føles det helt feil for meg å dra på heisatur med jentene i dag, det har jeg gått og tenkt på de siste dagene og vurderte en stund å droppe det. Jeg har allikevel bestemt meg for å bli med fordi det er en veldig fin anledning til å få sett alle jentene etter sommerferien og vi blir jo i Zambia en god stund. Jeg tror også underbevisstheten min har jobbet en del med de ambivalente følelsene mine for det første som dukka opp i hodet mittt da jeg våkna for en time siden var sangen om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.. Hørte så vidt på den nå og helt ufrivillig begynte tårene så smått å trille.. Kan ikke si annet enn at jeg er utrolig heldig som har så mange muligheter her i livet og jeg setter pris på det.
Guro
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar