1.desember: World AIDS Day

I dag er det 1.desesmber og World AIDS Day. Denne dagen markeres på sykehuset ved at alle ansatte får en t-skjorte hvor det står World AIDS day 2010 og det arrangeres leker og aktiviteter for å spre kunnskap om HIV/AIDS. De siste par ukene har jeg vært på herrenes medisinske avdeling, St. Agustine, sammen med en veldig dyktig irsk lege. På morgenrunden i dag snakket vi med en man på 34 år som for 3 måneder siden fikk vite at han var Hiv-positiv. Han må ha vært infisert i lang tid for nå har han AIDS stadium 4 (siste stadium) med Kaposi Sarkom i begge beina og i begge lungene. Han veier rundt 40 kg, har kronisk hoste og er kort sagt ekstremt syk og har ikke mange månedene igjen å leve. Vi spurte ham hva verdens AIDS dag betyr for ham. Han var ikke helt sikker, kanskje 1.desember er en dag da mange døde av AIDS? Hva betyr verdens AIDS dag for oss? For å være helt ærlig har jeg aldri hatt noe spesielt forhold til verdens AIDS dag. Hele mitt liv har 1.desember vært den dagen jeg har åpna den første luka i kalenderen, begynt å glede meg til jul og begynt å bekymre meg for hva jeg skal gi folk i julegave. Og her er jeg på et sykehus i Zambia og gir en ung to barnsfar hans første runde med cellegift mens han ligger under et tykt ullteppe i 30 varmegrader og fryser. Mens han ligger der spør han meg: ”Kommer jeg til å bli frisk, doktor? Jeg vil så gjerne bli frisk”. Jeg tror aldri at hjertet mitt har sunket så dypt av et så enkelt spørsmål. Det er ikke en leges jobb å lyve til en pasient og gi dem en falsk god prognose, samtidig kan man ikke ta fra pasienten livsmotet og håpet. Det er tross alt en grunn til at vi gir er ham cellegift og HIV-behandling, det kan forlenge livet hans og redusere kreftens størrelse noe. Så jeg prøvde å forklare dette på en så human måte som mulig, men det var bare fælt.

Yahya eier en butikk og en dag jeg var der for å handle kom vi i snakk, jeg skjønte fort at han var muslim så jeg spurte om han kunne tenke seg å vise oss moskeen. Hans familie er opprinnelig fra India, de flytta til Zambia på 50-tallet og Yahya er født og oppvokst i Chipata. Etter han ble voksen flyttet han til England og bodde der i 8 år før han flyttet tilbake til Zambia hvor han trives best og føler seg hjemme. I følge Yahya er det rundt 1000 praktiserende muslimer i området rundt Katete. Selve moskeen er ikke spesielt imponerende, den ser ut som moskeer flest med avskilte bederom for kvinner og menn. I et av siderommene fant vi imidlertid noen oppslag som vekket vår interesse i kraft av å være helsepersonell. Det var printet ut en rekke oppslag om ulike sykdommer som for eks influensa, kreft, kronisk hoste, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Det bemerkelsesverdige var at det i følge oppslagene nå hadde blitt funnet opp en kur mot alle disse tilstandene, og behandlingen er nesten akkurat den samme for alle. Vil man bli kurert for en kreftdiagnose trenger man kun 2 teskjer honning og et kryddermål kanel i et glass vann, og vips er man frisk! Når det gjelder høyt kolesterol er behandlingen nesten den samme, 3 teskjer honning i stedet for 2… Vi hadde problemer med å holde oss seriøse når vi kom over disse plakatene. Yahya hadde ikke lagt merke til dem før, så han visste ikke hvem som hadde hengt dem opp. Poenget er at det er så mye overtro og vrangforestillinger ute og går blant lokalbefolkningen her, og det er ekstremt frustrerende for oss som helsepersonell. Det fører til at folk oppsøker medisinsk hjelp så sent i sykdomsforløpet at det ofte ikke er noe vi kan gjøre for dem. Og det at de kommer når der er så syke at de dør på sykehuset styrker ikke deres tro på vestlig medisin, og dermed blir det en ond sirkel. Alternativ medisin har ikke steget i min anseelse under dette oppholdet for å si det sånn. (Ikke bli fornærma mamma, jeg er veldig glad i deg, men jeg har fortsatt problemer med å forstå at du tok meg med til en homøopat som gav meg sukkerpiller da det jeg trengte var god gammeldags skolemedisin; steroider, antihistaminer og betaagonister i inhalasjonsform! )

For et par helger siden var vi en gjeng som dro på roadtrip til Mozambique, dvs vi kjøre til grensen og fikk lov å i krysse ingenmannsland og komme inn i landet. Så nå kan vi at vi har vært i Mosambique! Og som seg hør og bør fikk Arne latt vannet før vi krysset tilbake til Zambia. (I min familie er det tradisjon at hver gang vi er på hytta og går tur til svenskegrensa, så må alle pisse i Sverige. Sorry Adde, men jeg synes det er veldig hyggelig at Arne har plukket opp denne tradisjonen og tatt det med seg videre). Etterpå fant vi en veldig fin fjelltopp som vi klatra opp på og belønningen ble strålende utsikt i alle himmelretninger. Vi satt i solskinnet på toppen i mange timer og nøy synet av Afrika- nydelig!

I går var jeg med på en obduksjon utført av medisinsk direktør på sykehuset, Dr Parkinson. Politiet hadde bedt om obduksjon etter at en 40 år gammel mann ble funnet død utenfor en kirke ikke så langt unna hovedveien i Katete. Han hadde noen få overfladiske skrubbsår på kroppen og en liten rift på foten, ellers ingen ytre tegn til skade. På åstedet var det spor i grusen etter at han hadde blitt slept et stykke bortover. Mannen var fra før helt frisk og det var ingen vitner til hendelsen. Det hele var ganske makabert, men samtidig veldig spennende må jeg innrømme. Ved nærmere undersøkelse så man at magen var litt utspilt og da han ble åpnet viste det seg at tarmene var perforert, hele bekkenet var mer eller mindre knust og han hadde store interne blødninger. I løpet av 10 min slo Dr. Parkinson fast at dødsårsaken må ha vært et high impact trauma, sannsynligvis har mannen blitt påkjørt av et kjøretøy i høy hastighet. Gjerningsmennene har så dratt ham tilside og latt ham blø i hjel. Grunnen til at det er mye ”hit and runs” her er visstnok at gjerningsmennene stor i fare for å bli banket opp av lokalbefolkningen hvis de tilstår.  Det skremmende er at vi hører lignende historier her hele tiden. Det er mange som kjører i fylla, det er mye tungtransport langs great east road og det er mange uforsiktige fotgjengere og syklister som beveger seg langs hovedveiene etter mørkets frembrudd. Jeg har ikke sett en eneste person med refleks her. På grunn av alle ulykkene vi har hørt om går vi aldri langs hovedveien etter solnedgang.

Guro