lørdag 4. desember 2010

St. Francis Basketball


St. Francis Hospital er ikke bare et sykehus. Det er et helt lite samfunn konsentrert rundt sykehuset. Det er mange boliger, noen små butikker, en sykepleieskole, en barneskole, en kirke, et frivilligsenter og noen idrettsanlegg på området i umiddelbar nærhet. Dersom man er passe lite nysgjerrig og ikke kravstor i matveien kan man fint klare seg med det man har av tilbud her. Er man fast ansatt kan man få en bolig og ha god plass til å stifte familie. Det som er av fritidstilbud overgår lett det en gjennomsnittelig landsby i nærheten har.

Det er mange barn som bor her, gjerne barn og barnebarn til de fast ansatte. De går på skole i nærheten og har terminer på 3 måneder av gangen, før de tar en eksamen og får noen måneder fri. Og da er det tid for å henge og drive dank, ri på kuer, lære seg å sykle, spille sjakk, fotball eller basketball. Er man gammel nok så frister kanskje den ufattelig lugubre baren ”calabash” på andre siden av veien. Der venter en ny og spennende verden med shakeshake, som er det lokale maisbrygget som tilbyr fyll for en billig penge. En verden som noen dessverre ikke flytter ut av, og som sørger for en sikker retur til sykehuset noen tiår senere.

Et tilbud som tidlig fanget mitt blikk var basketbanen, som ligger vakkert plassert helt vest på sykehusområdet, lett synlig fra vår beskjedne trapp. Den ligger litt høyt i terrenget, med flott utsikt vestover og en fantastisk solnedgang hver dag rundt kl 1730. Jeg er nok over middels interessert i basket, og selv om jeg ikke har spilt aktivt de 10 siste årene gikk mye av min fritid i ungdomstiden med på å prøve å få denne brune ballen til å treffe en 3 meter høy kurv så ofte som mulig. En aktivitet som ga meg mange venner, holdt meg i god form og holdt meg unna den verste ungdomsfylla, røyking og annet tull (noen vil nok påstå at det utsagnet krever modifikasjon). Gode verdier som er universale, man trenger ikke ha dyre sko eller en original lærball for å oppleve de.

Hver ettermiddag samles en gjeng for å spille. Mellom kl 16 og solnedgang er det intens aktivitet med flotte pasninger, elegante lay-ups, sikre langskudd og en dunk i ny og ne (ikke meg). Det er aldri knuffing eller dårlig stemning, bestandig god lagånd. Jeg har spilt mye her de siste ukene, og glimt av gammel storhet sees oftere og oftere.

Dessverre er banen i dårlig forfatning. Det er store hull i sementen som innbyr til brukne ankelledd og uforutsigbare sprett. Platene bak begge kurver mangler planker, og ballen spretter ofte feil når man prøver seg på et skudd via. Og nettene har falt av for lenge siden.

Derfor spurte jeg den faste gjengen som er der følgende spørsmål: hvis jeg stiller opp med materialene, vil dere være med på en dugnad og pusse opp banen? Svarene var entydig ja og applausen var rungende…

------

Det ble et 3 dagers prosjekt, men resultatet har blitt fantastisk!! Lørdag startet vi med å rive ned kurvene, montere nye planker og fylle alle hullene med sement. Det var over 30 lokale gutter innom i løpet av dagen, og til lunsj serverte Guro og Ellen brus, vannmelon, kjeks og popcorn. Det var tungt arbeid i 40 grader og stekende sol, men arbeidsmoralen var høy helt til solnedgang. Søndag gjorde vi mesteparten av malearbeidet, og vi lagde nye kurver med kjettingnett. Mandag tok jeg fri fra jobb på sykehuset, for som med alle oppussingsprosjekter ble dette også forsinket og det var litt arbeid igjen. Vi gjorde ferdig siste finpuss på malingsarbeidet. Banen har fått et ansiktsløft og er i tipp-topp stand.
På den store åpningsdagen tirsdag hadde vi avtalt å ha en kamp kl 17 og jeg hadde til og med trykt opp plakater. Dessverre høljet det med regn og kampen ble avlyst. Onsdag prøvde vi igjen og det ble suksess! Jeg hadde kjøpt inn 2 baller til laget som ble tatt imot med glede.

Jeg håper med dette at gutta som bidro til oppussingen har fått et større eier- og ansvarsforhold til banen, og at neste gang det trengs reparasjon de klarer å gå sammen og spleise på materialene og fikse det som trengs. Materialene er ikke dyre, det trengs bare at noen tar et initiativ og organiserer. Jeg håper i alle fall at banen er i brukbar stand neste gang jeg kommer J

- Arne -




3 kommentarer:

  1. Veldig bra, Arne, vi er stolte av dere:) Velkommen hjem også. Stor klem fra Nina.

    SvarSlett
  2. Arne, må si jeg er imponert over dugnaden! Kanon at du har blitt en så stor del av lokalsamfunnet, og fått involvert så mange. Skulle definitivt ha vært der å sett det, dr. oppussing i full sving, med en god pauseprat med arbeidskompisene over en leskende brus. Gleder meg til en godprat hos deg, med bildevisning og pilsos.
    Austrandreas

    SvarSlett